BØKER

Fjorten år med tause skrik

Boken går inn i livene til marginaliserte innvandrerkvinner i Norge, og utforsker deres utfordringer og erfaringer innenfor norske institusjoner[10].
Ved å bruke pseudonymer for å beskytte identiteter trekker forfatteren paralleller mellom kampene som disse kvinnene møter i Oslo og de i hjemlandet Afghanistan[10]. Smerte, både fysisk og sosial, fremstår som et sentralt tema, som stammer fra samfunnsmessige holdninger til «ikke-vestlige innvandrere» og deres daglige liv.
Opprinnelig publisert i 2008, tar den oppdaterte utgaven for seg multikulturalismens konsekvenser, rettighetsubalanser og det utviklende smertelandskapet i minoritetssamfunn[10]. Forfatteren reflekterer over Norges styrker samtidig som den fremhever vedvarende problemstillinger som påvirker både minoriteter og majoritetsbefolkningen, utforsker en globalisert "tredje verdenskrig" av lidelse og dens polariserende innvirkning på samfunn.
Det nye kapittelet, «La oss reise oss for fred og glede», utvider disse ideene, og undersøker kompleksiteten i krigens oppfatning og dens manipulasjon av individer i fjerne konflikter.

Grenseløse grønnsaker og urter

2012 inngikk Seema AS og Det norske hageselskap et viktig samarbeid.

Interessen for hvordan man dyrker egne matvekster og tilbereder disse, er sterkt økende i Norge.
I denne boken ønsker vi å synliggjøre den kunnskapen som kvinner fra ulike nasjoner har om tilberedning av grønnsaker og urter fra egne hjemland, og hvordan mange av disse grønnsakene og urtene også kan dyrkes i Norge.

Som en del av dette samarbeidsprosjektet vil fem av kvinnene som er intervjuet i boken, reise rundt i Norge og dele sine erfaringer og sin innsikt. Disse kvinnene representerer fem ulike land og kulturer Prosjektet Grenseløse grønnsaker og urter er en gave til Dronning Sonja i anledning hennes 75-årsdag.

les..

Tause skrik

”Alle tankene mine er smertefulle”, sier en av kvinnene vi møter i Tause skrik. ”Når jeg ser Mullah Krekar på tv får jeg hodepine”, sier en annen. ”Smerten av arbeidsledighet er større enn smerten ved omskjæring”, konstaterer en tredje. Afghanske Farida Ahmadi har sett nærmere på hvordan minoritetskvinner som tilhører den sosiale underklassen i vårt velferdssamfunn, faktisk lever.

Mange innvandrerkvinners hverdag er preget av isolasjon, eksklusjon, ydmykelse – og store helseproblemer. ”Alle tankene mine er smertefulle”, sier en av kvinnene vi møter i Tause skrik. ”Når jeg ser Mullah Krekar på tv får jeg hodepine”, sier en annen. ”Smerten av arbeidsledighet er større enn smerten ved omskjæring”, konstaterer en tredje. Afghanske Farida Ahmadi har sett nærmere på hvordan minoritetskvinner som tilhører den sosiale underklassen i vårt velferdssamfunn, faktisk lever. De har problemer med å skaffe seg jobb, de har dårlig økonomi, de sliter med å forstå det politiske og institusjonelle systemet, og de har ofte liten frihet i sitt eget hjem. I tillegg møter de fordommer og forestillinger om hvem de er hos legen, på sosialkontoret, i skolen, på bussen, i butikken og i media. Forfatteren viser hvordan disse minoritetskvinnenes gjennomgående dårlige helse, befester Norge som et land med store helseforskjeller og klasseforskjeller. Og hun er opptatt av hvordan norsk politisk velvilje både skaper og forverrer deres problemer.

FROM WAR TO PEACE - OUR GLOBAL RESPONSIBILITY - Fourteen years of silent screams by FARIDA AHMADI

Farida’s book is born out of a deep engagement with the lives of refugee Muslim women who cannot find the means to make their pain knowable within the institutional structures that define the social service sector in Norway. How does a modern state committed to the preservation and enhancement of life manage to produce the conditions under which the singularity of these women’s lives is extinguished. Farida Ahmadi provides a complex and nuanced ethnography that should be read by anthropologists, social workers and policy makers.

Silent Screams ISIS’ strategy of spreading fear, suffering, pain and war

"The great appear great because we are on our knees. Let us rise!"

James Larkin

Let us rise for peace and happiness.

In this afterword, I want to bring to light two issues. First, I will argue that we are in the middle of World War III, in which the war machinery has become a driving force that enslaves those who suffer from war to the ones that benefit from it. In this light, the globalization of pain and suffering has become a part of the driving force of the war machinery. Second, I will argue that the media is ignoring the structural dimension of this war. Many developed countries live off the weapon industry, but this is often overlooked.

Multiculturalism is a governance strategy that controls the relations of immigrants and refugees in many countries in the world, and the feeling of societal exclusion make people like Belquis want to erect walls around themselves and their peers.

The process of exclusion and radicalization?