”Alle tankene mine er smertefulle”, sier en av kvinnene vi møter i Tause skrik. ”Når jeg ser Mullah Krekar på tv får jeg hodepine”, sier en annen. ”Smerten av arbeidsledighet er større enn smerten ved omskjæring”, konstaterer en tredje. Afghanske Farida Ahmadi har sett nærmere på hvordan minoritetskvinner som tilhører den sosiale underklassen i vårt velferdssamfunn, faktisk lever.
Mange innvandrerkvinners hverdag er preget av isolasjon, eksklusjon, ydmykelse – og store helseproblemer. ”Alle tankene mine er smertefulle”, sier en av kvinnene vi møter i Tause skrik. ”Når jeg ser Mullah Krekar på tv får jeg hodepine”, sier en annen. ”Smerten av arbeidsledighet er større enn smerten ved omskjæring”, konstaterer en tredje. Afghanske Farida Ahmadi har sett nærmere på hvordan minoritetskvinner som tilhører den sosiale underklassen i vårt velferdssamfunn, faktisk lever. De har problemer med å skaffe seg jobb, de har dårlig økonomi, de sliter med å forstå det politiske og institusjonelle systemet, og de har ofte liten frihet i sitt eget hjem. I tillegg møter de fordommer og forestillinger om hvem de er hos legen, på sosialkontoret, i skolen, på bussen, i butikken og i media. Forfatteren viser hvordan disse minoritetskvinnenes gjennomgående dårlige helse, befester Norge som et land med store helseforskjeller og klasseforskjeller. Og hun er opptatt av hvordan norsk politisk velvilje både skaper og forverrer deres problemer.
Mitt navn er Farida, jeg har nylig fullført sin masterstudie i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. Jeg har også fire års medisinutdannelse fra Afghanistan, en utdannelse som ble avbrutt av den sovjetiske invasjonen av Kabul i 1982. Har tidligere arbeidet med opplysende helsearbeid på landsbygda i Afghanistan, særlig rettet mot kvinner og barn. Sammen med fem andre kvinner stiftet og drev jeg kvinneorganisasjonen RAWA (Revolutionary Assosiation of Women of Afghanisthan). Denne organisasjonen utviklet seg fra å ha noen få medlemmer i Kabul til å bli en landsdekkende organisasjon som også har hatt internasjonal betydning. Jeg kom til Norge i 1991 som flyktning. Her startet jeg organisasjonen Kvinner mot fundamentalisme. Som forfatter er jeg ganske fersk, men er ønsket om å formidle kunnskap og opplysning er en driftkraft i meg som har vært der hele mitt liv.
2012 inngikk Seema AS og Det norske hageselskap et viktig samarbeid.
Interessen for hvordan man dyrker egne matvekster og tilbereder disse, er sterkt økende i Norge.
I denne boken ønsker vi å synliggjøre den kunnskapen som kvinner fra ulike nasjoner har om tilberedning av grønnsaker og urter fra egne hjemland, og hvordan mange av disse grønnsakene og urtene også kan dyrkes i Norge.
Som en del av dette samarbeidsprosjektet vil fem av kvinnene som er intervjuet i boken, reise rundt i Norge og dele sine erfaringer og sin innsikt. Disse kvinnene representerer fem ulike land og kulturer Prosjektet Grenseløse grønnsaker og urter er en gave til Dronning Sonja i anledning hennes 75-årsdag.
- persisk versjon
-japansk versjon
Discours du 8 mars - Farida Ahmadi
Fra fortellerkveld
Grenseløse grønnsaker
Farida tells her story about torture and prison in Pakistan jail.